Om Tilla

Barnepsykiatri var lenge et forsømt område i Norge. Psykisk utviklingshemmede barn,så vel som barn med atferdsvansker, ble gjemt bort og glemt av samfunnet. Arne Skouen gjorde et journalistisk pionerarbeid ved å sette dette problemfeltet på dagsorden. Allerede i 1959 ga han ut boken “Bare om barn”, en serie artikler fra Verdens Gang, hvor han pekte på at denne gruppen verken mottok tilstrekkelig økonomisk støtte eller faglig hjelp. Med Om Tilla (1963) brakte han også denne tematikken til kinolerretet.
I anslaget til Om Tilla sitter den 11 år gamle Tilla oppkrøpet i et tre. Det ser ut til at hun venter på noen. Så kommer en aldrende gartner bort, tydeligvis en venn, gir henne et eple og snakker forsiktig til henne. Etterhvert blir det klart at Tilla er syk, at hun har trukket seg inn i seg selv og ikke kommuniserer med omverdenen. Hun utgjør en gåte for barneterapeuten Ivar, som spør seg om en traumatisk hendelse har inntruffet.
Det var Arne Skouens egen datter, Synne Skouen, som spilte den krevende rollen som Tilla. Og det gjorde hun til filmkritikernes store begeistring. Filmen er for øvrig tilegnet barnepsykologen Nic Waal, kvinnen som leverte et viktig nybrottsarbeid på området.