Jeg er Kuba

Kuba bor i en liten by i Polen. Han er 13 år og har hovedansvaret for lillebroren sin, Mikolaj. Foreldrene deres er skilt og har reist til andre land i Europa for å jobbe. I Polen der de bor, er det ikke arbeid å få. Hver kveld ringer mamma hjem til Kuba og forteller hvor fint det skal bli når hun kommer hjem. Både Kuba og Mikolaj savner mamma og pappa veldig, men kanskje mest mamma. Av og til kommer noen venner av familien for å lage middag til de to guttene. Men mest er det Kuba som har ansvaret. Han skal både være bror, far og mor for lille Mikolaj – som på sin måte reagerer med å være sur og veldig vanskelig. En dag orker i Kuba mer. Han begynner å være sammen med dårlige venner og gjøre dumme ting. Dette resulterer i at foreldrene bestemmer seg for at hvis de skal jobbe i utlandet, så må sønnene være med.

Filmen kan egne seg som innfallsvinkel til å belyse ulike kår for barn i dagens Europa. Gjennom denne filmen kan man snakke om barns rettigheter gjennom nedfelt i FNs menneskerettskonvensjoner.