Fiskerlivets farer : Rekonstruksjon

Rekonstruksjon av den første norske spillefilmen, som trolig ble innspilt sommeren 1908 (denne anses tapt). En fiskerkone bevitner fra land hvordan hennes mann ikke greier å redde sønnen fra å drukne.

I 1932 beskrev Leif Sinding filmen i Aftenposten:

"det var et rystende skuespill "Et drama på havet". Mot den uhyggelig og dystre bakgrunn som Frognerkilens speilblanke og glitrende vann ga tilskueren opprulledes det nervepirrende drama. Fiskeren er dratt ut på sitt og farefulle arbeid. Fiskerbåten er langt til havs- det bare såvidt man kan skimte Oscarshalls silhouette i bakgrunnen. Uforferdet kaster fiskeren og hans sønn, en femten års gutt, ut garnene. Så plutselig reiser gutten seg, går frem til rælingen og slår ut med armene. Er han blitt svimmel - eller er det en nervøst anfall? Nei, han er et offer for "Fiskerlivets farer" (under denne tittel husker forresten flere eldre kinogjengere filmen), og med et plask forsvinner han i Frognerkilens grønne dyp. På land har moren vært vitne til det forferdelige drama. Hennes sorg er fryktelig. Filmen slutter med at den fortvilede mor kaster seg over sønnens avsjelede legeme. Når man ser denne filmen igjen etter 25 års forløp, må man smile- for hva er ikke skjedd i mellomtiden, filmens kunst er ikke lenger en gjøglervare, men en av de viktigste faktorer i det moderne samfunnsliv."